Literacy?

"Hva i alle dager er "Literacy"?" har jeg tenkt siden oppgaven om neste blogginnlegg ble lagt ut. 
For meg, som ikke er lærer, er ordet fremmed. Første skritt ble derfor å google ordet:

Og her fant jeg en veldig opplysende forklaring fra Språkrådet:

"Begrepet literacy er så vidt og diffust at det er vanskelig å finne ett norsk ord som dekker nøyaktig det samme som det engelske. Ordet henger sammen med adjektivet literate ‘lese- og skrivefør; boklærd’. Grunnbetydningen er det å kunne lese og skrive, altså ‘lese- og skrivekunne’ eller ‘lese- og skrivekyndighet’, som det helst heter på bokmål. " (https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/literacy/https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/literacy/)

Aha! Nå er grunnforståelsen på plass og jeg kan begynne den videre utforskningen av begrepet!

Literacy er den kunnskapen en har til å lese, forstå, fortolke og bruke en tekst. Dette er noe vi,  i varierende grad, har med oss gjennom den kulturen vi har vokst opp i og det er noe vi kan lære. Når en er i læringssituasjoner vil det da være viktig at læreren kjenner og er vàr for de forkunnskaper og kunnskaper elevene har, slik at man på best mulig måte kan lære de mer om hvordan de skal kunne tilegne seg kunnskap og forståelse gjennom tekster. I forhold til at vi også ønsker at elevene skal bli aktive deltagere i samfunnet, blir det å ha god leseforståelse og språkforståelse viktig. 

Innenfor forskningen på feltet har man to hovedretninger: de kognitive teoriene og de sosiokulturelle teoriene (s 74 i Norskdidaktikk).
Kognitive teorier søker å forstå hvordan mennesker utvikler og anvender psykologiske evner som persepsjon, hukommelse og forståelse for å forstå og bruke språk og andre symbolsystemer (s 75 i Norskdidaktikk)
Sosiokulturelle teorier forsøker å forklare hvordan språkutviklingen foregår i samspill mellom mennesker, og er knyttet til spørsmål om identitet eller mening (s 78 i Norskdidaktikk).  

Forskningsresultatene fra begge disse retningene vil være viktige for oss som lærere. 
I funnene fra den kognitive forskningen kan vi få bedre forståelse for hvordan vi mennesker lærer gjennom organisering av stoff i hukommelsen vår. dette kalles skjemateori. (s 75 i  Norskdidaktikk). Når vi har kunnskap om dette kan vi legge opp undervisningen slik at eleven lettere tar inn kunnskap. Ved f.eks utformingen av en oppgave vil hvordan vi legger frem stoff, i hvilke rekkefølge vi gir informasjon og hvordan vi stiller spørsmål være avgjørende for elevens fortolkning og senere løsning av oppgaven. 
Når man ser på resultatene fra de sosiokulturelle teoriene er det viktig å være oppmerksom på at vi kommer fra forskjellige bakgrunner og med det har ulike utgangspunkt for å forstå og tolke tekster. Noen har familiebakgrunn der det leses og fortolkes mye, men andre kommer fra bakgrunner der det ikke er like vanlig.

For meg var dette en spennende og viktig oppdagelse av et begrep og et forskningsfelt. Dette blir det interessant å lære mer om! 

Da jeg skrev hovedoppgaven min i 2002 skrev jeg om den brasilianske frigjøringsteologen og hermeneutikeren Carlos Mesters. Han er opptatt av hvordan de uskolerte og fattige i Brasil tolker bibelen, og hvordan tekstene kan bidra til å myndiggjøre dem. Jeg fikk assosiasjoner til denne gamle oppgaven nå da jeg har lært om literacy-begrepet. Tekster som i utgangspunktet er fra en annen kontekst og er skrevet på et annet språk, kan også gjennom fortolkning være betydningsfulle og gi en viktig mening for mottakerne av tekstenes innhold. Mesters prosjekt er å gi de fattige et verktøy for å kjempe mot undertrykking, men de fattiges fortolkning av tekstene kan også gi skolerte og rike ny innsikt og forståelse. Dette blir nesten et paradoks i forhold til det jeg hittil har lest om literacy. Der Mesters ikke er opptatt av å lære eller forelese for de fattige, men ser verdien av hvordan de fortolker teksten og får fram mening. Dette var en spennende assosiasjon for meg, som jeg vil ta med meg videre inn i forståelsen av literacy-begrepet. 

Kilder: Norsk didaktikk av Henning Fjørtoft, Vigmostad & Bjørke AS 2018https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/literacy/